Tenk å finne deg selv i et grusete kinohus, av det slaget som er sett bedre dager, med utslitte seter og en unken lukt som dveler i luften. Den eneste andre beskytteren er en eldre herre, en pappatype, som ser ut til å være tapt i sin egen verden. Når du setter deg til rette, kan du ikke unngå å merke oppmerksomheten hans bli trukket mot din retning. Du kjenner en kribling av spenning når han subtilt oppfordrer deg til å utforske dine lyster. Og så begynner du å stryke på deg selv, spenningen av det forbudte øker nytelsen. Pappaen ser på, et smirk spiller på leppene hans mens han gjør det samme, hånden hans beveger seg rytmisk i ly av jakken. Den dunkle belysningen og ekkoene fra gamle filmer som spilles i bakgrunnen skaper en atmosfære av skitten, filmisk nytelse. Spenningen bygger seg opp, setene knirker for hver bevegelse, den eneste lyden i det øde teateret. Synet av pappaen som stryker seg selv legger bare drivstoff til bålet, noe som gjør opplevelsen enda mer opphissende. Og så, med et gisp, når du klimaks, nytelsen overveldende. Pappaen smiler, sin egen utløsning tydelig under jakken. Lysene tennes igjen, og teateret er så tomt som det var før, og etterlater ingen spor av det intime møtet.